It’s personal

It’s personal
I begynnelsen av mai var jeg på min første reise til Amerika – og det sammen med 25 andre nordmenn i regi av PBU. Etter å ha hørt om Orange-konferansen i flere år var det gøy å endelig være der selv. Å være på en tre-dagers konferanse med fullt fokus på barne- og ungdomsarbeid var ikke bare inspirerende, men også så bekreftende på at det vi holder på med uke inn og uke ut er så uendelig viktig. Det vi gjør betyr noe. Det sitter jeg igjen med.

 
På konferansen presenterte de fem spørsmål som gjør at enhver leder kan bli bedre kjent med de barna og ungdommene man er så heldig å få være sammen med. Alle trenger noen som kjenner dem personlig. Og jeg reiste hjem utfordret til å finne svarene på disse spørsmålene om flere av de barna jeg er sammen med i barnekirken og av de ungdommene jeg treffer på ungdomsmøtet:

  1. Do you know my name? (Vet du navnet mitt?)
  2. Do you know what matters to me? (Vet du hva som betyr noe for meg?)
  3. Do you know where I live? (Vet du hvor jeg bor?)
  4. Do you know what I have done? (Vet du hva jeg har gjort?)
  5. Do you know what I can do? (Vet du hva jeg kan gjøre?)

Så enkelt egentlig, men så kraftfullt om vi gjør det. Vil du lese mer om dette anbefaler jeg boka som ble gitt ut på konferansen: “It’s Personal” av Virginia Ward, Reggie Joiner og Kristen Ivy.
 
Jeg reiste også hjem med en enda større motivasjon til å jobbe videre sammen med flere og flere kirker i vår bevegelse om trosopplæring; faser og overganger, relasjoner, styrking av hjemmet, ledertrening og alderstilpasset innhold – blant annet. Sammen gir vi Jesus til en ny generasjon. Og vi drømmer om at de generasjonene som nå vokser opp skal få en tro som varer og holder. Jesus hele livet.
 
Og det du og jeg gjør denne uka betyr noe!
 
PS. I november arrangeres “Orange på norsk”. Håper vi sees på Gi Jesus videre i Kristiansand.

Solveig Hegdal
Styreleder PBU, og livsfasepastor Sentrumkirken Sandnes