En hånd å holde i

En hånd å holde i
Det er lørdag formiddag, og med barn i huset er det tid for innkjøp av helgens godteri. Utenfor butikken sitter det en litt eldre mann som strekker ut en hånd og spør pent om vi har noen småpenger å avse. Min datter på seks år lurer etterpå veldig på hvorfor han må sitte der og spørre om penger, og om det faktisk er jobben hans. Jeg prøver etter beste evne å forklare om de ulike forskjellene i samfunnet vårt. Responsen jeg får er denne: “Han kan jo bare be til Gud om å hjelpe ham!”

Løsningen var enkel for en jente på seks år, som ennå ikke har opplevd at verden kan være mer enn urettferdig, men som har lært om og erfart en Gud som hører bønn. “Ja, vi kan alltid få be til Gud” måtte jeg fint bekrefte i det jeg, gjennom et lite barn ble minnet på hvor stor, men samtidig nær vår Gud er, og hvilket redskap bønn er.


Jeg er så heldig at jeg til daglig er ansatt i PBU, og vår bønn er at kirker over hele Norge, medarbeidere, ledere og pastorer skal få oppleve at Gud er nær. At Gud er den vi kan strekke ut vår hånd til, for så å oppleve at vi ikke går veien alene, men sammen med Han.


Søk først Guds rike, forteller Bibelen oss. Ta deg tid, midt i din hverdag, til å søke Gud for det du trenger i de oppgavene eller for den sesongen du opplever i eget liv.


“Han er rik nok for alle som påkaller Ham.
»
Karin Fjerdingby, Administrasjonsansvarlig
Karin